Bilde: furiousgeorge81 CC-lisens via Flickr |
Personlig er jeg tilhenger av at læring skal være for livet, ikke for oppgaver, prøver, karakterer eller morohetens skyld. Læring bør kunne ha en nytteverdi utover skolens rammer, være verdifull for videre studier og senere arbeidsliv. Det betyr at lærere bør ta hensyn til den hverdagen vi befinner oss i, i undervisningen vår. Det vil i denne sammenheng si den digitale virkelighet der den teknologiske utviklingen og nyvinninger går i stadig hurtigere tempo, den utstakte digitale tekstverden og Web 2.0. Digitale verktøy som Microsoft Word, PowerPoint og It`s Learning er viktige hjelpemidler som så godt som alle lærere vil finne uunnværlig i sin arbeidshverdag. Derfor bør det være en selvfølge at denne typen hjelpemidler også er tilgjengelige for elevene i undervisningen og i deres arbeid i klasserommet. Dagens samfunn krever digital literacy, med kunnskap, forståelse og ferdigheter i digitale verktøy. Hva er egentlig lærerens ansvar i forhold til å fremme digital literacy hos elevene? Kunnskapsløftet legger vekt på utvikling av digital kompetanse gjennom hele skoleforløpet, et kompetansemål allerede etter 2. trinn sier blant annet at elevene skal bruke datamaskinen til tekstskaping. Dersom digital literacy ikke legges vekt på av lærere, blir elevene sannsynlig hengende etter i forhold til elever som får mulighet utvikle sine digitale ferdigheter. Hvordan kan lærere bruke digitale verktøy i undervisningen?
Blilde: suzievesper CC-lisens via Flickr |
Dagens samfunn er uten tvil et informasjonssamfunn, der en ufattelig, uendelig mengde informasjon er tilgjengelig noen tastetrykk unna, men hvordan bør lærere og ikke minst elever forholde seg til denne virkeligheten? De digitale mulighetene er ikke helt uproblematisk. Av egen erfaring vet jeg at elever i stor grad foretrekker å finne informasjon på internett framfor å finne informasjon i bøker. Dette gir verdifulle muligheter for både lærere og elever, men samtidig må man bare innse det; It is a jungle out there……. Tilgangen til de ufattelige store informasjonsmassene på Internett krever også elever som kan håndtere og mestre bruken av den. Et av kompetansemålene i Kunnskpsløftet sier at elvene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte og kunne forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett, bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Hvordan kan vi som lærere sikre oss at elever klarer å finne relevant informasjon, ikke minst klare å skille mellom hva som er bra og hva som er tvilsom informasjon fra tvilsomme kilder? Jeg har opplevde elver som bruker timer på timer på søk etter informasjon uten å finne noe som helst nyttig og brukbart. På en annen side skal man ikke helt avvise læringsutbyttet av denne informasjonsletingen, selv om den føles frustrerende for lærer og elev. Hvordan skal elever lærer av å finne informasjon på internett? Som lærer er det kanskje lett å bli opphengt i det sluttproduktet man ønsker at elevene skal, det er lett å glemme at selve arbeidsprosessen også kan ha en stor læringsverdi. Leif Harbo nevner noen nyttig arbeidsoppgaver som man kan gi elevene som trener dem i å være kildekritisk og vurdere kildene sine, fordi det handler om at man som lærer må gi elevene et godt grunnlag og gode redskaper for hvordan de selv skal finne og vurdere den informasjon de har behov for. Oppgavene som Harbo lister opp går blant annet ut på at elevene velger ut noen nettkilder og argumenterer for hvorfor de har valgt disse, en annen oppgave går ut på å velge en Wikipedia artikkel og diskutere troverdighet, en tredje går ut på å planlegge en ferietur og lage en plan for den ved bruk av ulike nettkilder. På denne måten kan man trene elevenes ferdigheter i Internettsøk og kildevurdering. Mange elever legger ut egne arbeid og tekster på ulike skolenettsteder som for eksempel Daria, og det er nok fristende for mange elever å kopiere disse ukritisk og uten å bruke kildehenvisninger. Derfor må elevene bevisstgjøres kildebruk og hvordan bruk av andres tekster skal vises til i egne tekster, og hvordan man kan bruke andres bilder gjennom Cretive Commons, i for eksempel Flickr. På en annen side kan det kan være lett at man går i surr i hvilke nettsider man har vært innom når man leter etter informasjon, Finn Harbo nevner flere organiseringsverktøy som gjør at elevene kan jobbe smartere, som for eksempel delicious.com som blant annet gjør at du kan ta med deg bokmerkene dine fra maskin til maskin. Delicious har også en søkefunksjon der du får opp det andre brukere av Delicious har vurdert som bra nok til å lagres her, på denne måten kan man unngå mye tid på å gå gjennom irrelevante resultater på søk gjennom for eksempel google. I tillegg kan en klasse også bli enige om en felles mal på tagger til spesifikke emner klassen jobber med, slik at det blir enkelt for alle å finne de igjen.
På en annen side er det et stort problem med alt digitalt utstyr at det ofte er ganske dyrt, og de aller fleste skoler har allerede et stramt budsjett, men den nye delingskulturen i Web 2.0 gir blant annet skoler og lærere tilgang til nye, funksjonelle programmer. Leif Harboe nevner blant annet Google dokumenter som et godt digitalt verktøy til bruk i norskundervisning, og det fins gratis versjoner av programmet som er velegnet for undervisningsformål. En viktig og positiv fordel med Google dokumenter i forhold til Microsoft Word, er at elever kan jobbe samtidig i samme dokument fra to ulike maskiner, noe som gjør problemstillingen med gruppearbeid der enkelte elever blir passive mindre aktuell.
Bilde: mikecogh CC-lisens via Flickr |
Internett har også skapt en ny formidlingsarena, der alle er velkomne til å dele, publisere, legge ut tekst, bilder, film, lyd, sang. Harboe sier at man ofte også skifter fra å være leser til å være skriver, i det man an gi en respons til mange av de som ligger på nett. I denne formidlingsarenaen ligger også flere muligheter for å skape sammensatte og multimodiale tekster. Mange av Kunnskapsløftets kompetansemål gjennom hele skoleforløpet kombinerer bruk av digitale verktøy og sammensatte elle multimodiale tekste; jeg nevner blant annet;
· elevene skal bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster.
· de skal også finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon,
· lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster,
· lage sammensatte tekster med bilder,
· de skal også kunne lage utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.
Blogg er et medium i stor vekst der tekst og bilder/ film ofte virker sammen. Harbo sier at et problem ved elevenes tekstproduksjon er at de skriver sine tekster for læreren, når tekster publiseres gjennom for eksempel en blogg får elevene et større publikum. Harbo nevner andre positive fordeler med blogg er at den kan personliggjørelse, mange elever vil få en økt tekstproduksjon, man kan kombinere skrift, lyd, bilder, film, blogg kan brukes som logg eller refleksjonsrom og blogg kan gi et bredere vurderingsgrunnlag. Samtidig må man som lærer huske på at det et likevel ikke helt uproblematisk å jobbe i forhold til bloggmediet med elever, for eksempel kan det være elever som ikke ønsker at alle har mulighet til å lese det som legges ut på nettet. Det fins også andre programmer brukes i produksjon av sammensatte tekster og multimodiale tekster, som for eksempel PowerPoint, programmet gir også mulighet til å kombinere tekst, bilder, film og lyd.
Den nye netthverdagen åpner også for sosiale media som læringsarena der man kan skape egne PLN, personlig lærende nettverk, gjennom for eksempel twitter, facebook og blogger. I PLN kan man få verdifull informasjon og kunnskap man ikke kan få andre steder som kan bidra til nye perspektiv. Magne unge bruker disse allerede, hvorfor ikke bruke de i undervisningen? Her kan du lese mer om PLN og bruk av sosiale media i klasserommet
Bilde: bensheldon CC-lisens via Flickr |
Til slutt; den nye digitale hverdagen gir også nye muligheter for lærere i forhold til retting, Leif Harboe nevner retteverktøyet Markin som han benytter seg av. Den store rettebyrden som faller på norskfaget tar mye av lærerens tid, og er ofte en type vurdering som ikke alltid bidrar til å fremme læring hos elevene. Alle hjelpemidler som frigir tid, gjør at læreren får mer tid til aktiviteter som fremmer læring i klasserommet.
Kilder: Harboe (2010): Norskboka.no. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget,
Otnes og Schwebs (2006) Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. 2. utgave, Oslo: Cappelen,
Otnes og Schwebs (2006) Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. 2. utgave, Oslo: Cappelen,